top of page

Heggedal Hovedgård's historie

Heggedal hovedgård med adresse Heggedalsbakken 23 er gårdsbebyggelsen til Heggedal gård i Asker, bestående av tre gamle hus som omkranser et tun – hovedbygning, sidebygning og stabbur, samt et lavt uthus oppført etter at den gamle låvebygningen brant ned i 1950. Gårdsanlegget har en vakker beliggenhet på en høyde i utkanten av tettstedet Heggedal, nær den tidligere grensen mot Røyken i sør, med utsikt til Gjellumvannet og Vardåsen i nord.

Heggedal Hovedgård nevnes som kirkegods allerede i Biskop Eysteins Jordebok også kjent som Raudeboka fordi den hadde røre permer. Raudeboka er en viktig informasjonskilde om kirkelige inntekter og jordeiendomsforhold på Østlandet i middelalderen.

Manuskriptet til jordeboken skal være fra årene 1388-1401, og er skrevet av eller for Eystein Aslaksson, biskop i Oslo og korsbror ved Hallvardskatedralen i Oslo. Rødeboken oppbevares nå i Riksarkivet. Den består, slik den er bevart, av 205 blad. Navnet Rødeboken kommer av at boken tidligere hadde røde permer.

Heggedal Hovedgård eksisterte således før år 1400, men Biskop Eystein Jordebok fra Middelalderen er den første skriftlige referansen.

Gården hadde eierandel i saltkokeriet på Arnestad til 1700 og sag og mølle ved utløpet av Gjellumvannet. Knut Jonsøn var leilending på Heggedal i 1647. Christiania stiftsprosti disponerte gården. Fra begynnelsen av 1700-tallet til 1779 hadde prostiet to bruk på gården.

Så gjør vi et hopp fram til omtrent 1760 da Christopher Cornelius Hagemann 1727 - 1803 ble major og utnevnt som sjef for Askerske Kompani under 1 Akershusiske nasjonale infanteri-regiment. Han hadde tidligere vært stasjonert som kaptein i Telemark, og der ble hans og hans hustru Maria Holmboe 1742 - 1810 barn født. Men 4 september 1766 ble parets sønn, Otto Holmboe Hageman, døpt i Asker kirke med registrert fødested Ygesæt. Men 4 juli 1768 ble parests neste barn, Johan Gustav Hageman 1768 - 1786 døpt i Asker kirke, med bopel på Hægdal dvs Heggedal Hovedgård som da var dragonkvarter, og altså måtte stille med rytter og hest. Parets etterfølgende barn fram til deres yngste barn Fredrich von Hageman 1776 - 1809 ble også døpt i Asker kirke, med bosted Hægedal. Major Hageman med familie synes spledes å ha bodd på Hægedal Hovedgård i hvertfall i tidsrommet juli 1766 til oktober 1776.

Den eldste (vestre) delen av hovedbygningen er fra 1700-tallet, ombygd og tilbygd i empirestil på begynnelsen av 1800-tallet, slik at den nå består av to speilvendte enheter mot hverandre, med en gang i mellom. På den tid familien Hageman bodde på Hovedgården syvirker det som den bare bestod av den vestre delen, mens den speilvendte østre delen ble bygget på like etter at major Hageman residerte der. Det er derfor rimelig å anta at major Hagemans gjenferd stort sett går igjen i den eldste, vestre delen siden han nok aldri har satt sine ben i den østre delen.

På begynnelsen av 1800-tallet ble inntektene av gården overført til amtmannen i Akershus. Det virker som det er ved det eierskiftet at den speilvendte østre fløyen ble påbygd.

Gården kom ikke i bondeeie før i 1844 da Truls Hansen, sønn av siste leilending, fikk kjøpe den. Først Martin, så Erik og til sist Gabriel Blakstad hadde gården 1868–90. Hovedgården var et mønsterbruk i Erik Blakstads tid (1865-1888), med sag, stamp og mølle i Grodalselva.

Tomt for Christiania Tændstikfabrik ble utskilt i 1872 (bruksnr. 79/2). Våningshuset ble innredet til skole og benyttet som det til 1907 da skolen ble flyttet til nytt bygg på Nedre Gjellum samtidig som det ble åpnet ny vei fra Heggedal til Vollen. I 1890 ble gården kjøpt av Jonas Lund Christiansen. Han satte i gang utparsellering som industriutbyggingen i Heggedal hadde skapt grunnlag for. En gruppe arbeidere i Heggedal eide gården noen få år etter 1900.

Forretningsmannen Alf Whist som eide Heggedal Tekstilfabrikk, kjøpte både Heggedal, Sætre og del av Gjellum og Bjerkås 1916–18. Whist var medlem av Nasjonal Samling, og statsråd i Quislings regjering. Etter krigen ble Hovedgården beslaglagt av direktoratet for fiendtlig eiendom, og i 1947 ble eiendommen solgt til Asker kommune.. Da var det fortsatt en betydelig jordbruksdrift på Heggedal gård. Den store driftsbygningen brant i 1950, da flyttet også den siste forpakter flyttet ut og våningshuset ble benyttet til sosialboliger og gården forfalt raskt.

Etter en opprivende politisk diskusjon vedtok kommunestyret i 1974 med en stemmes overvekt å bevare gården. Da var foreningen Heggedal Hovedgårds Venner dannet av pådriverne for å bevare gården. Motstanderne ønsket å brenne ned det forfalte våningshuset som en øvelse for Asker Brannvesen. Etter Kommunestyrets dramatiske bevaringsvedtak besluttet riksantikvaren å frede Heggedal Hovedgård året etter. Hovedbygningen, en empirebygning fra tidlig 1800-tall ble restaurert av de frivillige i Heggedal Hovedgårds Venner, og våningshuset sto ferdig restaurert i 1976.

Noen år etter kommunestyrets bevaringsvedtak i 1974 ble eierskapet til hovedbygningen, stabburet og sidebygningen overført til en ideell stiftelse; Stiftelsen Heggedal Hovedgård, som ble formelt registrert i Enhetsregisteret i Brønnøysund 20 februar 1995.

Heggedal Hovedgårds Venner ble formalisert ved registrering i Enhetsregisteret i Brønnøysund 15 januar 1992, med stiftelsesdato samme dag.

bottom of page