top of page

Major Hageman's gjenferd

Major Christopher Cornelius Hageman
1727 - 1803

Norsk_dragonuniform_1700-tallet.jpg

Christopher Cornelius Hageman ble født 5 april 1727 i Christiania. Han startet sin militære karriere som korporal i farens kompani av 1 Vesterlandske nasjonale infanteriregiment.

Christopher Cornelius ble etter hvert major og chef for Askerske kompani av det 1 Akershusiske nasjonale infanteriregiment den 18 juni 1760 og giftet seg 20 august 1760 med den 18 år gamle Maria Holmboe i Winderen kirke i Christiania.

Christopher Cornelius Hagemann og Maria Holmboe fikk etter hvert 5 sønner som levde opp og de fikk alle militære karrierer. Av døtrene var det 3 som overlevde barnedødeligheten og vokste opp. De eldste barna ble født i Tinn prestegjeld i Telemark, mens nest eldste sønn, Otto Holmboe Hagemann ble født 4 september 1766 på Yggesæt. De etterfølgende barna ble født på Hægedal Hovedgård, som også var et dragonkvarter.

Salige major Christopher Hageman & Maria Holmboe førte etter sigende et åpent selskapsliv på Hovedgården med mye festligheter og lystig lag, selv om deres økonomi visstnok var forholdsvis skrøpelig.

​

Ekteparet fikk altså 3 døtre som vokste opp; frøchen Maren Anker Hageman 1763 - 1861, frøchen Sophia Amalia Hageman 1765 - 1832 og frøchen Maren Kistine Hageman 1769 - 1838. Historien vil ha det til at alle de tre døtrene som levde opp ble angrepet av kopper i ung alder, noe som vansiret deres ansikter. De ble derfor aldri gift men levde som peppermøer alle sine dager.

Chef for Askerske Compagni i det 1 Akershusiske nasjonale infanteri regiment

fra 18/6-1760

til 21/10.1774

Det at døtrene ikke ble gift skal ha gått meget sterkt inn på majoren, av ukjent årsak; om det skyldes manglende medgift som kunne ha hjulpet på hans økonomi, eller at han led under kvinneoverskuddet i sitt hjem på Heggedal Hovedgård vites ikke, men resultatet ble at major Hageman går igjen på Hovedgården. Etter sigende skal det spesielt være på torsdager. Det fortelles at mange av servitørene som har arbeidet på Hovedgården etter restaureringen har hørt hans slepende skritt i gulvplankene i 2dre etasje, eller kjent det kalde gufset når majoren skred inn i et rom.

Det er en underlig anekdote i lys av at majoren senere ble forfremmet og fikk andre befals-stillinger inntil han ble pensjonert som oberst på Fredriksværn ved Laurvig1 mai 1789 og døde på Fredriksværn 18 januar 1803. Men det er jo gildt med et ekte huspøkelse på Heggedal Hovedgård.

bottom of page